PDF Basket
Klimavippepunkter ble først beskrevet av FNs klimapanel, som er FNs organ for sammenstilling av vitenskapelig kunnskap om klimaendringer. Ordet viser til kritiske terskler som, hvis de overstiges, kan føre til betydelige, irreversible endringer i klimasystemet.
«Det finnes fortsatt en del hull i kunnskapen vi har om disse vippepunktene, spesielt hvilke konsekvenser de har for økosystemet i havet», sier Christoph Heinze, biogeokjemisk havmodellør ved universitetet i Bergen i Norge og prosjektkoordinator i COMFORT-prosjektet. «Formålet med COMFORT var å få en bedre forståelse av hva som kan skje når tersklene krysses, og aller viktigst, hvordan vi kan begrense skadene forårsaket av plutselige, ikke-lineære endringer.»
COMFORT-teamet fokuserte på tre av de mest kjente og foruroligende konsekvensene av klimaendringer for marine økosystemer. Den første er oppvarmingen av havene, som fører til tap av havis, stigende havnivåer og endringer i lokale habitater. Den andre er forsuringen av havene, der oppløst karbondioksid reduserer pH-nivået og kan forstyrre evnen koraller og skalldyr har til å danne skjellene sine. Og den tredje er deoksygenering, der naturlige og induserte tilstander kan føre til at vannmasser ikke har oppløst oksygen og dermed er ubeboelige for fisk. Eksperter kaller ofte disse tre for «trippeltrusselen» mot havene, fordi de i kombinasjon øker sannsynligheten for at havene når irreversible vippepunkter.
Teamet består av havfysikere, biogeokjemikere og økologer, og de har brukt dataanalyser og prediktive modeller til å projisere virkningen menneskelige drivfaktorer har på systemene i havet. «Med denne tverrfaglige fremgangsmåten kunne vi få en mer omfattende forståelse av hvordan havet responderer på klimaendringer», bemerker Heinze.
Havet trenger tiltak nå
Resultatene er alarmerende og tyder på at det er i ferd med å utvikle seg en klimatisk feedback-sløyfe som akselerer plutselige, permanente endringer i havmiljøer. «Prediksjonene våre tyder på at det forekommer plutselige endringer og regimeskifter i havene som rammer havarter og marine økosystemer på en kritisk måte.»
Teamet fant en rekke plutselige endringer som er oppstått i flere havprovinser. Diss endringene omfatter store økninger i hyppigheten av ekstremhendelser som marine hetebølger, plutselig forsuring i tilknytning til årstider og midlertidig redusert oksygennivå. Alt dette kan forårsake langvarige, sjokkinduserte endringer i økosystemene.
Det COMFORT har funnet, tyder på at vi fortsatt har litt fleksibilitet igjen til å avverge de verste virkningene av endringene, og gir makthavere innsikt i hva som er beste strategi for proaktive og utslagsgivende mottiltak. Disse kan omfatte fjerning av karbondioksid i storskala og opprettelse av havreservater tilsvarende nasjonalparker og naturreservater på land.
Slike tiltak kan være effektive hvis de kombineres med begrensninger på forurensning fra avrenning fra jordbruk og industri, plastavfall og overfiske, sier Heinze. Men det viktigste punktet som må takles, er det stigende nivået av karbondioksid. «Vi må redusere utslippene av klimagasser kraftig», legger han til. «Det er mye bedre og mer kostnadseffektivt å gjøre det nå, heller enn å håpe at mulige fremtidige klimafiks-løsninger kan løse problemene våre.»
Enkelte endringer er imidlertid uunngåelige. Betydelige og umiddelbare reduksjoner i klimagassutslipp kan bare få smeltingen av polarisen og svekkingen av Golfstrømmen til å gå saktere, ikke stoppe dem helt. Trippeltrusselen stigende temperaturer, synkende pH i havet og synkende oksygennivå vil vare i flere tusen år.
Det er på tide å stake ut en ny kurs
Funnene understreker hvor viktig det er at hele det internasjonale fellesskapet samarbeider. COMFORT-prosjektet genererte en rekke vitenskapelige publikasjoner og har bidratt i stor grad til klimapanelets siste evalueringsrapport (IPCC AR6).
Nå som prosjektet er ferdig, fortsetter teammedlemmene arbeidet sitt på andre klimarelaterte undersøkelser over hele verden. «Det er stort behov for omfattende observasjoner av havet. Vi trenger også bedre observasjonsnettverk og jordsystemmodeller for å få bedre forståelse av prosessene som foregår i havet», forklarer Heinze. «Jeg mener også at vi burde ha en arbeidsgruppe som gir mer konkrete råd til makthavere basert på den kunnskapen vi har. Hvordan kan vi komme oss gjennom klimakrisen med minst mulig skade slik at livet på jorden kan fortsette uten altfor store forstyrrelser? Vi har ikke mye tid igjen, og vi må finne en ny kurs nå.»