PDF Basket
Den raske fremveksten av digital teknologi, som nettbrett tilkoblet internett, er i ferd med å endre måten barn samhandler med hverandre på, og måten de tolker og formidler informasjon om verden på.
«Barn er omgitt av digitale medier i hverdagen, enten de ser på tegneserier eller forsøker å lære seg alfabetet. Slike medier former hvordan de sosialiserer, leker og lærer», sier Mila Vulchanova, leder for Språktilegnelses- og språkprosesseringslaboratoriet ved NTNU.
Selv om digitale verktøy gir betydelige fordeler, for eksempel personlig tilpasset læring, kan de også ha negativ innvirkning på oppmerksomhet, hukommelse og kognisjon, og til og med påvirke tilegnelsen av morsmål.
Gjennom e-LADDA-prosjektet, som ble finansiert av Marie Skłodowska-Curie Actions-programmet, undersøkte Vulchanova og teamet hennes hvilke konsekvenser digital teknologi har for barns tidlige utvikling og språk.
De gjennomførte også den første sammenligningsstudien om skjermeksponering og digitale vaner og miljøer i hjem i Tyskland, Italia, Norge, Spania og Storbritannia.
«Digital teknologi blir i stadig større grad en hovedkilde til språkinntrykk. Derfor prioriterte vi å forstå de komplekse prosessene som inngår i læring og tilegnelse i det digitale landskapet», legger Vulchanova til.
Gjennom en rekke studier har forskerne undersøkt hvordan de grunnleggende mekanismene som inngår i språkinnlæring, utvikler seg med alderen, og hvorvidt de utvikler seg ulikt gjennom auditive og visuelle erfaringer.
«Digital teknologi er blitt en del av hverdagen, og vi må bruke den til å utarbeide digitalt innhold for barn som passer til barnas alder og oppgaven som skal gjøres», sier Vulchanova. «Vi råder foreldre til å se nøye på hvilket innhold barnet deres kan bli utsatt for, og heller bruke digital teknologi sammen med barnet i stedet for å bruke den som barnevakt.»
Skjermeksponering og digitale vaner i Europa
Teamet utførte en rekke systematiske gjennomganger for å identifisere hull i forskningen. Teamet fant ut at det finnes lite kunnskap om hvordan digital teknologi påvirker språkutviklingen, særlig hos barn i førskolealder (4–6 år).
«Barn i førskolealder utviser responser som ligner voksnes, i segmentering av lydinntrykk (språk). Det viser at lytteevnen er fullstendig utviklet rundt den alderen», forklarer Vulchanova. «Vi må spørre oss selv om det å integrere informasjon fra lydkilder og rike visuelle inntrykk, slik som fra skjermer, er optimalt for språkinnlæring i denne aldersgruppen.»
e-LADDA-teamet samlet også inn data fra barn gjennom laboratorieforsøk. I disse studiene ble det brukt sosiale roboter, berøringsskjermer og øyesporingsmetoder for å se hvor barna ser på skjermen når de lærer nye ord.
Forskningen avdekket at voksne og barn i alle aldersgrupper er oppmerksomme på kunnskapshull når de lærer nye ord, men bare voksne og eldre barn arbeider aktivt for å redusere usikkerheten og hente inn den nødvendige kunnskapen.
e-LADDA-teamet fant imidlertid også ut at felles interaktiv lesing kan være gunstig, og at bruk av digital teknologi til å lære ord kan hjelpe barn med autisme og barn som lærer andrespråk.
Hjelpe foreldre og beslutningstakere med å tilpasse seg den digitale tidsalderen
I hvert land i e-LADDA-nettverket formidlet teamet sine råd til lokale lærere og beslutningstakere, og arrangerte en rekke offentlige arrangementer i Nederland, Norge og Portugal. «Det gjenstår å se hvordan utdanningssystemene klarer å tilpasse seg hastigheten i den digitale utviklingen», bemerker Vulchanova.
I tillegg til resultatene er e-LADDA-teamet også stolte av prosjektets tverrfaglighet, som har mobilisert forskere fra en rekke ulike og fjerntliggende felt, fra utviklingspsykologi og nevrodiversitetsforskning til språkeksperter og teknologiutviklere.
En annen viktig prestasjon var å sette temaet på forskningsagendaen ved å være gjesteredaktør for et kommende spesialnummer av Developmental Psychology, 'Living in a Digital Ecology'. «Vi fikk tilsendt flere enn 80 abstrakter, noe som viser hvor viktig dette temaet er», sier Vulchanova.
Teamet jobber fortsatt med å publisere resultatene samtidig som de deltar i de offentlige diskusjonene. «Forskergruppen min er spesielt interessert i å jobbe med å utvikle apper med utvidet virkelighet som hjelper barn med autisme med å lære ord, og ta dem i bruk i behandlinger», sier Vulchanova.