PDF Basket
Hvorfor forlater folk hjemlandet sitt for å søke et nytt liv et annet sted? Svarene er komplekse, og hvis vi ikke går i dybden, får vi ikke en grundigere forståelse av hvordan og hvorfor migrasjon skjer.
I MIGNEX-prosjektet reiste en gruppe forskere til ti vanlige opprinnelsesland for migranter, deriblant Afghanistan, Guinea, Nigeria, Somalia og Tyrkia. Ved hjelp av omfattende undersøkelser i lokalsamfunnene fikk forskergruppen en evidensbasert forståelse av årsakssammenhengene mellom migrasjon og økonomisk utvikling.
«Ideen bak «forholdet mellom migrasjon og utvikling» er at utvikling former migrasjon og omvendt, på en rekke måter», sier Jørgen Carling, forskningsprofessor ved Fredsforskningsinstituttet Oslo (PRIO). «MIGNEX er helt unikt, fordi det tar for seg helheten av denne sammenhengen», legger han til.
Funnene i prosjektet tyder på at utviklingsprosesser, som utbygging av infrastruktur og bedre levevilkår, påvirker hvorvidt folk ønsker å migrere eller foretrekker å bli værende. Men disse forbindelsene er langt fra likefrem, bemerker Carling: «Et negativt syn på mulighetene til å skaffe seg et levebrød lokalt tyder ofte på at folk ønsker å dra. Samtidig dempes ønsket om å migrere hvis folk faktisk lever i fattigdom.»
På den annen side påvirker migrasjon også utviklingen i opprinnelsessamfunnene, først og fremst ved at de som har migrert, sender penger tilbake til hjemlandet. MIGNEX fant ut at disse pengene kan bidra til at barn av migranter får bedre utdanning – men det har en pris. «Pengene i seg selv kan gjøre godt, men ofte betyr dette at en forelder er borte. Vi så at dette hadde negativ innvirkning på skolegangen», forklarer Carling.
Omfattende spørreundersøkelser i lokalsamfunnene
Forskningen omfattet spørreundersøkelser i ti opprinnelsesland. MIGNEX intervjuet over 12 000 personer i 26 lokalsamfunn i disse landene, for å få med seg alle de lokale årsakene til migrasjon og de svært forskjellige erfaringene til ulike lokalsamfunn i samme land.
«Et unikt aspekt ved MIGNEX er at vi fokuserer på lokalsamfunn, ikke på land», sier Carling. «Mye av sammenhengen mellom migrasjon og utvikling blir uklar hvis vi bruker land som måleenhet i analysene.»
Teamet valgte ut lokalsamfunn som representerte en rekke ulike utviklingssituasjoner, og intervjuet deretter et tilfeldig utvalg unge voksne i hvert lokalsamfunn om levebrød, tilknytning til lokalsamfunnet og erfaringer med migrasjon. «Det var viktig for oss å tenke nytt om hvordan vi skulle samle inn meninger og følelser om migrasjon», forklarer Carling.
For å lykkes med prosjektet trengte forskerne grundige kvalitetsdata, noe som bare var mulig ved å intervjue folk ansikt til ansikt.
«Å skulle intervjue over 12 000 personer på mange ulike steder, var en stor logistisk utfordring», bemerker Carling. «I tillegg brøt covid-19-pandemien ut akkurat idet vi hadde startet.»
De usikre drivkreftene bak migrasjon
Ved å tilpasse arbeidet sitt klarte forskerne likevel til slutt å samle inn data nesten helt som planlagt.
Det viktigste funnet for Carling var at drivkreftene bak migrasjon er overraskende ustadige og situasjonsavhengige. «Etter å ha ledet MIGNEX kommer jeg alltid til å være skeptisk til store, generaliserende fortellinger om hvorfor folk migrerer», bemerker han.
De fleste faktorene forskerne undersøkte i prosjektet, oppmuntret til migrasjon i noen sammenhenger og motvirket det i andre. Forskerne klarte å avdekke dette fordi prosjektet fokuserte på lokalsamfunn snarere enn på land.
Imidlertid avslørte MIGNEX at korrupsjon er en av de få universelle drivkreftene bak migrasjon. «Når folk opplever korrupsjon, mister de troen på at de kan lykkes der de er», legger Carling til.
Videre vitenskapelige publikasjoner
MIGNEX har utarbeidet over 80 publikasjoner, deriblant 10 policyrapporter. «Vi har fått gode tilbakemeldinger om det vi har klart å oppnå med prosjektet, og om verdien av ekspertise på migrasjonsdynamikker», sier Carling.
Teamet jobber videre med flere vitenskapelige publikasjoner som skal styrke prosjektets gjennomslagskraft. «Selv jobber jeg også med et prosjekt som er finansiert av Det europeiske forskningsrådet og som bygger videre på MIGNEX. Dette prosjektet fokuserer mer på å få bedre innsikt i hvilke tanker og følelser folk har om å potensielt migrere», sier Carling.